Advarer mot overdrevet vanninntak: – Vi er mennesker, ikke kameler (nynorsk sammendrag)

Overdriva vatn inntak kan skade folkehelsa. Mange tissar mellom 3 og 5 liter per dag. Drikk ein før mykje kan dette skade og føre til mangelsjukdommar og hjerneødem. Man småspisar ofte for å ikkje bli svolten, men ein bør ikkje drikke for å ikkje bli tørst. Blæra kan miste evna til å tømme seg skikkeleg vist ein drikkar mye over tid. Man skillar også ut mange elektrolytar og vitaminar. Vatn kan føre til at cellene kan svelle, dette kan væra farleg for cellene i hjernen. Ei jente drakk seks liter vatn på under fire timar og dette førte til at ho fekk vatn forgifting.

Norske helsemyndigheter anbefaler å bruke vatn som tørstedrikk. Dei meiner også at ein ikkje skal stole blindt på tørstefølelsen når det er varmt eller trenar mye. Dei seiar at kroppen omsettar omtrent 2-2,5 liter vatn kvar dag.

Kor mykje vatn ein ska ha i seg kor dag varierer mykje på personen, men ein skal ikkje drikke for mykje berre fordi det er sunt. Væske får ein i seg gjennom mange forskjellige kjelder som for eksempel vatn, mat, frukt osv.

Dette med å drikke mykje vatn ble mest sannsynleg populært på 2000-talet og å drikke for mykje vatn før og under trening er berre tull. For mye vatn kan virke mot sin hensikt. 

http://www.vg.no/forbruker/helse/helse/advarer-mot-overdrevet-vanninntak-vi-er-mennesker-ikke-kameler/a/23494962/

Sammenligning av "Ja, vi elsker" og "Norge i fløtesaus"

Hvis man sammenligner ja, vi elsker og Norge i fløtesaus er forskjellene store. Ja, vi elsker er en sang som er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859 i motsetning til at Norge i fløtesaus ble skrevet av Gro Dahle i 2002.

Nasjonalsangen er reflekterer over nasjonalromantikken og hvordan landet vårt er, mens Norge i fløtesaus er en tekst som reflekterer over hvordan Norge har blitt.

I værs 1. "Ja, vi elsker"
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.

I værs 3. "Ja, vi elsker"
Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,

I værs 7. "Ja, vi elsker"
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!

Innledning "Norge i fløtesaus"
Nugatti, Nesquick, Sjokonøtt
Diplomis, blåbær, jordbærrødt
Kebab, kola, kaffe, te
Helmelk, fløte og gele

Refreng "Norge i fløtesaus"
Vi står der, vi står der som bjørketrær
Vi tenker, vi tenker som rognebær
Vi drømmer, vi drømmer om sommerklær
Vi prater, vi prater om vind og vær

Bjørnson beskriver Nordmenn og Norge som et fantastisk land, med gode tradisjoner. Han romantiserer også bonden og ønsket at den Norske identiteten skulle gjenspeile den Norske naturen.
Dahle gir en beskrivelse av hvordan den Norske kulturen og normene har blitt og er. i teksten ramser hun opp mange ting som er helt vanlige idag som for eksempel: Kebab, cola og sjokolade. i motsetning til at Bjørnson skrev om at Nordmenn var tøffe og "furet, værbitt over vannet," skrev Dahle om at "Vi drømmer, vi drømmer om sommerklær, Vi prater, vi prater om vind og vær". De største forskjellene på tekstene er tiden tekstene er skrevet. 

Oppgaver "Faderen"

Oppgave 1.

Thord er hovedpersonen i Faderen og er en rik mann som eier en gård. han var mer opptatt av gods å gull enn andre verdier. Han ser ut som en rik mann, han går i dress og har en hatt. 

Oppgave 2.

Presten fremstilles som en rolig og rettferdig mann som ikke bærer mye nag til andre. presten er statisk. 

Oppgave 3. 

Thord møter bare i tilfeller hvor han ønsker noe eller vil noe.

Tankekart Nasjonalromantikken

Forskjellen på wergeland og welhaven dikt

Forskjellen på wergeland og welhavens dikt er att wergeland lager dikt med mindre rim og på Norsk, mens Welhaven lager dikt som rimer mer men er ikke på norsk.

Lekse til tor 21.01.2016 Frankenstein

Filmen ble skrevet som bok under romantikken. Frankenstein var  en mann ønsket og skape liv av døde personer og gjorde dette. han stelte en ond hjerne som videre førte til att personen ble ond. denne personen utførte onde gjerninger, og Frankenstein må ta seg av problemet. etterhvert finner de monsteret og dreper han ved å tenne på vindmølla han er presset opp i mot slutten av filmen.

jeg tror frankensteins monster symboliserer troen og klasseskillet i gamledager.

SIDE 252

Oversikt oppgaver side: 252
1. i begrepet romantikk og romatisk tenker jeg på to begreper som konservativ og radikal romantikk. jeg tenker også på diktere som welhaven og wergeland.

2. det som kjennetegner Norge i 1814 var en befolkning der store deler (90%) var tilknyttet jordbruk. Folket levde under vansklige forhold samt lese og skriveferdighetene var dårlige.

3. Wergeland og Welhaven var uenige om hvordan språket skulle være.

4. Nasjonalromatikken var en retning med kunst samt litteratur som kom fra Europa til Norge på starten av 1800-tallet og varte fram til realismen på rundt 1870. "Nasjonalromantikerne hadde en ide om at hver nasjon var sin sjel som det går an å få tak i gjennom kunsten"